Hvordan vi arbeider
Førsteforfatteren av denne artikkelen er prosjektkoordinator og oversetter eller språkvasker artikkelsammendrag, som deretter blir lastet opp i ScholarOne Manuscripts, det elektroniske systemet for innsending og behandling av manuskripter Tidsskriftet benytter. Dette gir oss en god oversikt over kommende artikler og hjelper oss i planleggingen av arbeidet. Det blir tatt hensyn til om oversettere har erfaring med et bestemt tema eller interesse for en bestemt type artikler. Én oversetter kan ha en forkjærlighet for artikler og essays om medisinsk historie, mens andre kan ha en spesiell interesse for folkehelse. De som har bakgrunn i medisin eller nevrovitenskap, blir som oftest tildelt artikler i sjangrene Noe å lære av, Klinisk oversikt, Medisinen i bilder og originalartikler, avhengig av tema.
Når oversetterne mottar en artikkel, leser de først gjennom teksten og noterer eventuell ukjent terminologi eller andre utfordringer. Her er litteraturlisten svært nyttig, siden den i de fleste tilfeller vil inneholde viktig engelsk terminologi. Imidlertid vil ikke alle de siterte kildene være tilgjengelige for oversetterne. Som bakgrunnsmateriale benyttes da hovedsakelig tre kilder: primærmateriale som er sitert i artikkelen, innlegg i britiske medisinske tidsskrifter og tidligere oversettelser for Tidsskriftet. I tillegg kan det finnes videre kilder på internett. Andre teammedlemmer blir også ofte rådspurt.
Det er svært nyttig for oss at de norske tekstene er redaksjonelt behandlet før vi får dem, og at de alltid er klare og velskrevne. Dette er viktig for å oppfylle kravet om klarspråk i medisinske tekster (3).
Våre oversettere arbeider alltid i par. Dette er et vesentlig trekk ved vår arbeidsmetode og kvalitetskontrollrutine
Våre oversettere arbeider alltid i par. Dette er et vesentlig trekk ved vår arbeidsmetode og kvalitetskontrollrutine og er i tråd med modeller for kvalitetssikring av medisinske oversettelser (4). Den første oversetteren sender sitt utkast til en kollega, som korrekturleser oversettelsen, sjekker den nøye mot kildeteksten og foreslår endringer eller forbedringer. Slike endringer kan være knyttet til alt fra terminologi til tegnsetting og bedre formulering av engelske setninger. Prosessen er relativt tidkrevende, men både oversetterne og korrekturleserne har et skarpt øye og en motivasjon til å skape det best mulige resultatet. De har arbeidet sammen på denne måten med artikler for Tidsskriftet i mange år og har over tid bygget opp sine egne ordlister, som de kontinuerlig utvider, basert på innspill fra sine kolleger.